BLÅMANNEN

Et helaftens drama basert på de siste dagene i livet til Edvard Grieg, da hans vilje til å leve var sterkere enn noensinne. Blåmannen (i dag, Blåmanen) er navnet på fjellet i nærheten av Griegs hjem i Bergen som komponisten besøkte kort tid før hans bortgang. Ny musikk var komponert for teaterstykke av Frank Tveor Nordensten.

Trykk her for et par anmeldelser av premieren.

Dette er ikke en studie av komponisten eller av «kunstnerens kår». Det er en kraftig og allmenn historie om en eldre mann som, tidlig i ekteskapet, mistet barnet sitt – og en ung mann som, i barndommen, mistet faren sin. En far uten barn og et barn uten far: disse to møtes like før det blir for sent for den yngre mannen å kunne hjelpe den eldre.

Når historien begynner, er den dødssyke Grieg disillusjonert med det kreative livet han har levd. Han er redd døden som nærmer seg, fordi han har mistet troen på at verkene han skrev, kommer til å overleve ham. Han er også redd prosessen med å dø: sinnet smuldrer bort under påvirkningen av sterke medisiner. Den unge mannen som nå trer inn i hans liv er kanskje den eneste personen som akkurat da kunne påvirke Griegs disillusjonerte tilstand.

Mellom disse to er det en kvinne, Nina, som etter å ha mistet barnet hun hadde med Grieg, viet seg til prosjektet til mannen sin: nemlig, å erstatte tapet, så godt det lot seg gjøre, med musikk. Den unge Graingers inntreden er et faktum hun må forholde seg til. I denne situasjonen kan han gi mannen hennes mer enn hun kan. Grieg foreslår til og med for Nina at de adopterer Grainger!

Arv er det underliggende temaet i operaen. Hva er det mulig for en person å gi videre til de som kommer etter? Som historie er dens kraft forsterket av at den virker på flere nivåer samtidig. Det er en fortelling som beveger seg fra mørke til lys. Selv om han var en døende mann, fikk Grieg av Grainger fornyet livsvilje.